Posttraumatisk stressyndrom (PTSD) er en lidelse som ofte kommer av at man har opplevd noe traumatisk. Man kan få det av alt fra krig, voldtekt og trafikkulykker. Symptomene kommer ofte rett etter traumet, men hos noen kan det ta måneder, til og med år, før symptomene viser seg. Her er ti tegn på at du har posttraumatisk stressyndrom:
#1: Flashbacks
Et vanlig tegn på posttraumatisk stressyndrom er såkalte flashbacks eller mareritt der du gjenopplever traumet.
#2: På vakt
Du er nervøs, anspent og på vakt. Du skvetter lettere og er var på lyder.
#3: Fysiske symptomer
Svimmelhet, kvalme, hodepine og en følelse av at hjertet slår hardt eller fort er typiske fysiske symptomer på PTSD.
#4: Søvnvansker og konsentrasjonsproblemer
Søvnvansker og konsentrasjonsproblemer som er så store at de går utover hverdagen er tegn på posttraumatisk stressyndrom.
#5: Unnvikelse
Du unngår steder og aktiviteter som minner om traume. Du vil ikke snakke om det og opplever kanskje også sosial tilbaketrekning. Enkelte utvikler en fobi mot situasjoner som minner om traumet.
#6: Irritabel
Noen opplever å bli irritabel og sint i så stor grad at det går utover de rundt seg.
#7: Irrasjonell frykt
Ved PTSD er det vanlig å ha en irrasjonell frykt for at traumet, eller lignende traumer, skal skje igjen.
#8: Tanker
Ved posttraumatisk stressyndrom er dette vanlige tanker som går igjen: “Dette kan skje igjen”, “Kroppen min er ødelagt”, “Livet mitt blir aldri det samme”, “Jeg holder på å gå fra vettet”, “Jeg føler meg tom”, “Jeg vil aldri kunne ha et nært forhold til noen igjen”, “Ingen forstår meg”, “Ingen bryr seg om meg”.
#9: Følelsesmessig nummenhet
Det er store deler av traumet som du ikke klarer å huske. Engasjementet ditt forsvinner og forventningene til framtiden er svært begrenset. Du har også redusert eller manglende evne til å vise enkelte følelser.
#10: Symptomene forsvinner ikke
Det er helt normalt å ha det vanskelig etter et traume. Har du PTSD vil ikke symptomene over blekne med tiden. I stedet begynner de å påvirke hverdagen din og mange klarer ikke å ha et “vanlig” liv.
