Mange lever i en drømmeverden der de tror at alle dyr i Norge har det bra. Slik er det desverre ikke. Her er 10 fakta om kjøttproduksjon i Norge:
#1: Miljø
Kjøttproduksjon står for omlag 15% av menneskeskapte drivhusgasser i Norge. Husdyrproduksjon er noe av det som gir mest problemer når det gjelder klima. Det brukes opptil 90% mer areal og energi i kjøttproduksjon enn hos produksjon av vegetabilske matvarer.
#2: Intensiv avl
Dyrene blir syke av avl for rask vekst og mye kjøtt. Et eksempel her er norske kyllinger. De er avlet for å vokse ekstremt fort. Skulle et spedbarn vokst tilsvarende raskt, hadde barnet veid 100 kg etter første levemåned. Dette fører såklart til at kyllingene får blant annet beinlidelser. Mange klarer ikke å bevege seg normalt.
#3: Norske kalkuner er fulle av sår og byller når de slaktes
Eksperter har fastslått at sår, byller og hudskader er utbredt hos norske kalkuner. Les mer om saken her.
#4: Slakt av kyr
Over 300 000 kuer, ungkyr og kalver slaktes hvert år i Norge. Slaktingen foregår ved at de drives gjennom en gangsystem, fikseres i en metallboks før de til slutt skytes i hodet.
#5: Smittsomme sykdommer
Hundrevis, ja, opptil tusenvis av dyr presses sammen på et lite areal ved intensiv oppdrett. Et perfekt forhold for spredning av smittesomme sykdommer og parasitter er dermed skapt. Eksempler er influensa og salmonella, som kan skade både mennesker og dyr.
#6: Melkeproduksjon
229 500 kyr brukes til en hver tid til melkeproduksjon i Norge. 48% av melkekyrne holdes i bås. I båsen står de bundet til båsekanten, uten mulighet til å snu seg. 8 måneder i strekk. En strømbøyle over ryggen deres sørger for at de gjør fra seg på “rett” plass. På grunn av unormal stor melkeproduksjon er produksjonsykdommer en fare.
#7: Kalver
De aller fleste kalver i Norge blir tatt fra moren så og si med en gang etter fødsel. Dette er noe som både er fysisk og mentalt skadelig for kalvene.
#8: Atferdsforstyrrelse
Dyr som sperres inn på en liten plass, hindres i å bevege seg normalt. Miljøstimuli som å utforske, bade o.l er fraværede. Arttypsik kontakt blir umulig, da dyrene enten holdes i unaturlig store grupper eller adskilt i binger. Dyrene ender opp med å bli konstant frustrerte og atferdsproblemer oppstår. Et eksempel er griser og biter hverandres haler til blods og understimulerte kalver som suger på sprinklene i bingen.
#9: Inseminering
Kua insemineres en gang i året. Om de får kalv på første forsøk, da. Om ikke prøves det igjen etter tre uker. Kua er drektig i 9 måneder og ni dager. En liten pause før den må bli gravid igjen, altså. Ved inseminering blir det rett og slett tvingt inn en “stang” inn i kua.
#10: Tenk selv
Sett deg inn i dyrenes situasjon. Hvordan hadde du likt å bli født, avlet frem slik at du får store plager, voldtatt med inseminering, tatt fra barnet ditt med en gang og bli slaktet når du ikke er god nok lenger. Du hadde levd i en liten bås, eller tett i tett med andre. Livet ditt handler om å please andre. Litt som kvinner i kvinneundertrykkende land. Er det virkelig slik at vi mennesker har lov til å plage og torturere alt og alle som ikke er mennesker? Bare fordi det føles som det er til vår egen fordel? Hva er det som gjør at vi mangler empati for ting som ikke er mennesker? Hva sier dette om oss som art?
